Skip to main content

Indisk historie Innhaldsliste Steinalder | Sivilisasjonar | Ytre påverknad | Sjølvstende | Bakgrunnsstoff | Navigasjonsmenyeutvide han

Indisk historieAsiatisk historie


Mohenjo-daroAsokanpillar-crop.jpgJinnah og GandhiAkash-missilSør-AsiaIndiaPanjabpleistocenacheuléentypenmoderne menneskaBhimbetkahMadhya PradeshhòlemåleriindussivilisasjonenIndusSarasvativedisk tidindoariskehinduismenmahajanapadarikaMauryariketChandragupta MauryaAsjoka den storebuddhismenGuptaChalukyaCholaPallavaPandyagylne tidsaldrar i IndiaDelhisultanatetMogulriketVidjayanagaraRadjputrika1600-talethandelBengalMarathariket1800-taletBritisk IndiaDet britiske austindiakompanietopprøret i 1857kampanje for indisk sjølvstyreMahatma Gandhiikkje-valdelege måter1947sosialismedemokratisekularismedelinga av Britisk IndiaPakistankastebasertenaxalittar19471965197119991962atomvåpenprogramOrganisasjonen av alliansefrie nasjonar












Indisk historie




Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket






Hopp til navigering
Hopp til søk























































Sørasiatisk historie

Mohenjo-daroAsokanpillar-crop.jpgJinnah og GandhiAkash-missil


Steinalder70 000–3300 f.Kr.
• Mehrgarhkulturen
• 7000–3300 f.Kr.
Induskulturen3300–1700 f.Kr.
Sein harappakultur1700–1300 f.Kr.
Vedisk tid1500–500 f.Kr.
Jernalder1200–300 f.Kr.
• Mahadjanapada
• 700–300 f.Kr.
• Magadhariket
• 545–320 f.Kr.
• Mauryariket
• 321–184 f.Kr.
Mellomrika230 f.Kr.–1279
• Satavahanariket
• 230 f.Kr.–199 e.Kr.
• Kusjanriket
• 60–240
• Guptariket
•280–550
• Palariket
• 750–1174
• Tsjolariket
• 848–1070
Muslimske rike1206–1596
• Delhi-sultanatet
• 1206–1526
• Dekkan-sultanat
• 1490–1596
Hoysalariket1040–1346
Kakatiyariket1083–1323
Vidjayanagarariket1336–1565
Marathariket1674–1818
Mughalriket1526–1707
Sikh-samveldet1716–1849
Britisk India1858–1947
Delinga1947 og vidare

Indisk historie omfatter hovudsakleg den historiske utviklinga i den delen av Sør-Asia som i dag er India.




Innhaldsliste





  • 1 Steinalder


  • 2 Sivilisasjonar


  • 3 Ytre påverknad


  • 4 Sjølvstende


  • 5 Bakgrunnsstoff




Steinalder |


Panjab blei folkesett av tidlegmennesket Homo erectus under pleistocen, og laga steinverktøy av acheuléentypen. Dei første moderne menneska kom truleg til Sør-Asia for rundt 70 000 til 50 000 år sidan. Bhimbetkahòlene i sentrale Madhya Pradesh har vore busette sidan minst 9000-talet f.Kr., og inneheld hòlemåleri frå rundt 7000 f.Kr.



Sivilisasjonar |


Frå rundt 2600-1900 f. Kr. utvikla indussivilisasjonen med landbruk, byar, handel og eit skriftsystem seg langs elvane Indus og Sarasvati. Denne kulturen blei avløyst av vedisk tid, då indoariske innvandrarar til Nord-India la grunnlaget for mykje av hinduismen. Det blei danna ei rekkje rike, som mahajanapadarika, ulike stader på subkontinentet. På 200-talet f.Kr. dekte Mauryariket store delar av Sør-Asia, med leiarar som Chandragupta Maurya og Asjoka den store. Asjoka var ein tidleg buddhist, og gjorde sitt til at buddhismen blei spreidd til store delar av Sør-Asia. Mauryadynastiet blei etterfølgd av fleire andre storrike, som Gupta, Chalukya, Chola, Pallava og Pandya. Fleire av rika skapte tilhøve for å utvikla kunst, kultur og vitskap på høgt nivå, og er rekna som gylne tidsaldrar i India.



Ytre påverknad |


Sørvestkysten av India hadde teke imot kristendommen frå 4/500-talet og islam på 600-talet, men muslimar nordfrå større omveltingar frå 700-talet. Delhisultanatet blei danna først på 1200-talet og Mogulriket, som dekte store delar av India, på 1500-talet. Dei fleste rika hadde muslimske herskarar, men ofte mange ikkje-muslimske innbyggjarar. Berre Vidjayanagara i sør og Radjputrika i nordvest var framleis hinduisk styrt.


Europearar byrja å etablera seg i India på 1600-talet for å driva handel, og koloniinteressar og ulike lokale rike kjempa med og mot kvarandre om større herredøme. Britane vann Bengal frå mogulane i 1757 og erobra Marathariket i 1818, og var ved midten av 1800-talet direkte eller indirekte herskarar over størsteparten av India, kjend som Britisk India. Det britiske austindiakompaniet styrte kolonien fram til opprøret i 1857, då den britiske krona tok over.



Sjølvstende |


På 1890-talet byrja ein kampanje for indisk sjølvstyre. Denne rørsla blei svært populær på 1920-talet under Mahatma Gandhi si leiing. Særmerket til Gandhi si lære var bruk av ikkje-valdelege måter for å stå imot den britiske regjeringa. I 1947 lykkast frigjeringskampen endeleg, og India blei sjølvstendig med sosialisme, demokrati og sekularisme som grunnprinsipp.


Sjølvstendet medførte delinga av Britisk India i India og Pakistan og utbreidd vald mellom ulike religiøse grupper. Gjennom si moderne historie har India opplevd fleire liknande opptøyar mellom religiøse, språklege og kastebaserte grupperingar. Landet såg også opprør frå naxalittar og separatistrørsler, og terrorisme frå ulike hald. Konfliktar over territorium førte til krigar mot Pakistan i 1947, 1965, 1971 og 1999 og mot Kina i 1962. Landet utvikla sitt eige atomvåpenprogram med ei undergrunnssprenging i 1974 og fire nye testar i 1998.


India har spelt ein viktig rolle i Organisasjonen av alliansefrie nasjonar. Økonomisk vekst og større deltaking i den globaliserte økonomien har auka India sin påverknad på det internasjonale samfunnet.



Bakgrunnsstoff |





Spire Denne historieartikkelen som har med India å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.








Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Indisk_historie&oldid=2862744»










Navigasjonsmeny


























(window.RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgPageParseReport":"limitreport":"cputime":"0.128","walltime":"0.167","ppvisitednodes":"value":1051,"limit":1000000,"ppgeneratednodes":"value":0,"limit":1500000,"postexpandincludesize":"value":29614,"limit":2097152,"templateargumentsize":"value":22211,"limit":2097152,"expansiondepth":"value":9,"limit":40,"expensivefunctioncount":"value":0,"limit":500,"unstrip-depth":"value":0,"limit":20,"unstrip-size":"value":0,"limit":5000000,"entityaccesscount":"value":0,"limit":400,"timingprofile":["100.00% 77.349 1 -total"," 64.25% 49.699 1 Mal:Asiatisk_historie"," 60.05% 46.452 1 Mal:Navboks"," 49.14% 38.007 1 Mal:Navboks/kjerne"," 28.36% 21.933 1 Mal:Spire"," 8.76% 6.776 4 Mal:Spirekategoriar"," 7.01% 5.421 1 Mal:Sørasiatisk_historie"," 6.88% 5.319 1 Mal:Emneikon"," 6.13% 4.745 1 Mal:Tnavbar"," 4.81% 3.723 48 Mal:•w"],"cachereport":"origin":"mw1275","timestamp":"20190411042000","ttl":86400,"transientcontent":true););"@context":"https://schema.org","@type":"Article","name":"Indisk historie","url":"https://nn.wikipedia.org/wiki/Indisk_historie","sameAs":"http://www.wikidata.org/entity/Q133136","mainEntity":"http://www.wikidata.org/entity/Q133136","author":"@type":"Organization","name":"Bidragsytarar til Wikimedia-prosjekta","publisher":"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":"@type":"ImageObject","url":"https://www.wikimedia.org/static/images/wmf-hor-googpub.png","datePublished":"2010-03-06T15:49:47Z","dateModified":"2016-03-25T11:11:12Z"(window.RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgBackendResponseTime":114,"wgHostname":"mw1250"););

Popular posts from this blog

Isurus Índice Especies | Notas | Véxase tamén | Menú de navegación"A compendium of fossil marine animal genera (Chondrichthyes entry)"o orixinal"A review of the Tertiary fossil Cetacea (Mammalia) localities in wales port taf Museum Victoria"o orixinalThe Vertebrate Fauna of the Selma Formation of Alabama. Part VII. Part VIII. The Mosasaurs The Fishes50419737IDsh85068767Isurus2548834613242066569678159923NHMSYS00210535017845105743

Wolfenstein 3D Contents Availability Essential improvements Game data Video settings Input settings Audio settings Network VR support Issues fixed Other information System requirements NotesReferences    3D Realms Wolfenstein 3D pageGOG.com Community DiscussionsGOG.com Support PageSteam Community DiscussionsWolfenstein WikiOfficial websiteAmazon.comBethesda.netGamersGateGOG.comGreen Man GamingHumble StoreSteamweb browser versionWolfenstein 3D: Super UpgradesherehereUltraWolfhereWolfMenuECWolf Wolf4SDL WolfGL WinWolf3d NewWolf BetterWolf Sprite Fix and Rotation Project    Wolfenstein 3D VRSplitWolfWolfenstein 3D VRWolfenstein 3D VRWolfenstein 3D VR4DOS command shellFreeDOS's MORE.COMMacBin themthis shim fileWine regeditRELEASE: QUAKE II + III, WOLFENSTEIN 3D, RETURN TO CASTLE WOLFENSTEIN - GOG.com NewsMac Family - Wolfenstein Wiki - WikiaNerdly Pleasures: How many FPS? - DOS Games and Framerates

Король Коль Исторические данные | Стихотворение | Примечания | Навигацияверсии1 правкаверсии1 правкаA New interpretation of the 'Artognou' stone, TintagelTintagel IslandАрхивировано